www.akva.tv

AKVARIER

ARTIKLER

BILDER

DIVERSE

KJØP & SALG

LINKER

Peru 2008, Reisebrev 2 av 2

September 2008 var det endelig min tur til å dra på ekspedisjon for å fange fisk. Jeg har tidligere skrevet reisebrev 1 av 2 her

Dag 7. 14.09.08 Hviledag.

Nok en gang er det Louis som er mannen med de gode ideene. Han har en kamerat som har kjøpt seg en båt han har planer om å pusse opp og leie ut til turister. Det viser seg at denne båten er perfekt til vårt formål. Vi leier båten som har god plass til oss alle. Vi er nå 4 ”turister”, Louis, to fiskere og i hvert fall 4 som er mannskap på båten.

Vi tar med oss to kanoer for å kunne komme seg inn de små sideelvene. Vi kjører først inn til Belém for å kjøpe proviant. Jeg tar noen bilder for å slå i hjel tiden. En båt stappfull av bananer. Bananene er Perus potet og brukes i mange retter.

Etter at alle innkjøp er gjort drar vi videre. Nå for å fiske! Og det skulle vise seg at dette kommer til å bli en tur med mye fisk.
Vi stopper først et stykke opp i Rio Itaya. Det klør selvfølgelig ekstra i fiskefingrene til mine skandinaviske venner, da dette er deres første fiskedag på denne turen. Her er et bilde fra det første stoppested.

En annen morsom sak vi fanget var Hemiodontichthys acipenserinus. Hemiodontichthys er en monotypisk slekt så dette er den eneste kjente arten. Denne har en vannvittig artig ”nese” (Rostrum) Arten skal være enkel å drette, og jeg har noen svømmende hjemme i mine akvarier akkurat nå. Så kanskje jeg har flaks og kan få til oppdrett på disse.

Vi fanget også denne fisken. Dette dreger seg trolig om Loricariichthys acutus. En forholdsvis uvanlig art å finne på denne lokalisasjonen, noe som gjør meg litt skeptisk til hvilken art det er.

Men vi må dra videre til neste lokalisasjon for å fange flere fisker. Etter at vi har tatt bilder og sortert ut de fiskene vi ikke ønsker å ta vare, slipper vi resten ut igjen. Det er nesten litt synd å hive ut så mange interessante fisker, men det får være måte på hvor mange vi kan ta med oss.

Noen har også med seg fiskestang for å prøve fiskelykken, men her ble det ikke store fangsten.

Neste stopp er en liten time lengre opp i elven. Her stopper vi for å ta kanoene inn en bielv. Jeg og Kristoffer står over denne turen. Livet på ”fly-bridgeen” er god nok.

De andre drar innover, men fangsten er ikke så fryktelig stor.

Det hele av interesse var en Farlowella art. Dette er Farlowella platorynchus. Langt mer vanlig en man kanskje skulle tro. Dette er faktisk den arten av Farlowella som blir shippet ut av Peru, under det feilaktige navnet Farlowella acus. Denne har et lett gjenkjennelig nettmønster og et langt rostrum.

Dette stedet var rett ved en rimelig stor landsby. Denne landsbyen hadde også sitt eget ”strømverk” et stort aggregat som produserte strøm noen timer hver dag. Aggregatet gikk på bensin eller diesel. I tillegg hadde denne landsbyen en egen kirke. Noe som bør gjøre at dette kvalifisere til en ”stor” landsby. Vi går fra den ene enden til den andre, mens båten kjører oppstrøms for å møte oss i den andre enden. Etter hvert som vi går igjennom ”hovedgaten” samler det seg en del unger. De går på ”sikker” avstand. Vi har alle med oss kamera og tar bilder. Kristoffer har med seg et proft kamera. (resultatet kommer kanskje på TV til neste sommer). Når vi viser de bildene vi har tatt på LCD-skjermen på kameraet blir de imponert.

Vi har selvfølgelig Louis med oss, og han forteller at ungene er litt redd oss. I følge en gammel historie kom hvite menn for å skalpere ungene, så derfor må de være på trygg avstand. Louis forteller oss at ungene snakker og tuller om dette.

Etter litt sosialisering er det tilbake til båten. Mørket faller på og vi har tenkt oss et godt stykke lengre oppover. Fiskeren snakker nemlig om en månesjø de har lyst til å ta oss med til. Det vil vi selvfølgelig, men vi ønsker også litt nattfiske med nett på en sandstrand. Dette blir neste stopp.

På vei til nattfiske nyter vi livet om bord på båten. Vi hører på litt musikk og drikker noen kalde øl.

Når fiskerne endelig har funnet en passende strand vi kan fange fisk på, er det ut for å fange. Dette var virkelig et høydepunkt. Det var utrolige mengder fisk å fange. Et meget lite utvalg av det vi fanget.

Amaralia hypsiura. Dette er en fisk som faktisk ligner på en geitebæsj! Fisken sies å livnære seg på Loricariidae-egg, så denne skal ikke komme i nærheten av mine akvarier. Men tøff er den i hvert fall.

Ageneiosus ucayalensis. Rimelig spesiell nese!

Henonemus sp. Dette er en parasitt lignede fisk, som fester seg på annen fisk og livnærer seg av dem.

Sorubim lima. En utpreget rovfisk, som blir alt for stor for de fleste akvarier. Dessverre selges de i alt for ofte til uvitende akvarister, som kun ender opp med en stor fisk i et for lite akvarium!

Gymnotus sp. Jeg har ikke klart å finne ut hva dette var.

Også en liten Piraya. Tross størrelsen klarte den lille rakkeren å bite meg til blods.

Sturisoma nigrostrum. En pen størrelse.

Loricaria simillima. Nok en hyggelig kjempe, noen mindre eksemplarer ble med meg hjem til Norge.

En øksefisk.

Etter nattfisket måtte vi fortsette å kjøre for å kunne nå frem til stedet vi skulle. Natten i jungelen er mildt sagt mørk, og lys er luksusvare. For å styre båten trygt oppover elven trengs det to personer. En som står i front med en lyskaster og hele tiden lyser slik at skipperen vet hvor elvebreddene er, og for å se om det er drivtømmer han må styre unna. Lyskasteren er ikke særlig sterk og han som er lyssjef lyser i sikk sakk, fra elvebredde til elvebredde. For å spare strøm skrur han av lyset med ca 30sek mellomrom. Jeg er glad jeg ikke har ansvar for dette! Jeg gjør meg klar for kvelden og går og legger meg i hengekøyen bak i båten. Jeg sovner til båtens jevne, men høye motordur. Når jeg våkner er båten fortøyd og fremme på planlagt sted. Jeg aner ikke hvor lenge vi har kjørt. Vi er klare for en ny biotop, denne gangen er målet en månesjø en god marsj innover i jungelen. Men før vi begir oss ut på den turen er det på tide med litt frokost.

Disse flotte fiskene blir dagens frokost. Loricaria simillima og Sturisoma nigrostrum.

Etter en runde i stekepanna ser de slik ut. I utgangspunktet var dette til fiskerne og mannskapet i båten. Vi hadde jo med oss egen mat. Men når jeg fikk høre hva de skulle med fiskene våre, måtte jeg selvfølgelig prøvesmake. En slik sjanse kan man ikke la gå fra seg. Det var litt som å spise kreps/reker. Man knekker av beinplatene bakover langs kroppen, og der skjuler det seg et utrolig smakfullt hvitt kjøtt. Jeg smaker litt og skulle gjerne spist alt, men dette er tross alt ikke min frokost.

På veien ser vi flere fugler, og denne lille krabaten.

Etter et stykke kommer vi ikke lengre med kanoene, og det er på tide å ta beina fatt. Vi går langs elven som her inne, som nå, knapt kan regnes som en bekk. Vi prøver hele tiden å fange fisk, og selv her hvor det nesten ikke er vann finner vi utrolig mange. Noen flotte ciklider for de som bryr seg om slikt. Mange Ancistruser, en og annen Otocinclus, flere Farlowella`er, og noen banjomaller. Men vår danske kamerat er opptatt av Corydoraser og ønsker å fange de. Det første og nærmeste han kom, var denne enormt store Hoplosternumen

Ikke lenge etter fanger han noen Coryer som trolig er Corydoras elegans. En art med stor utbredelse og store variasjoner. Her er et bilde av biotopen fiskene kom fra.

Vi må fortsette, og vi beveger oss nå lengre inn i jungelen. Vi må gå igjennom et område som er tett beplantet og en av fiskere går først med en mansjete for å kappe vei.

Når vi kommer frem er vi rimelig slitne etter en lang tur i ganske så høy temperatur. Men jeg kan garantere dere at det var verdt absolutt alt slitet. Bare se her: Himmel på jord.

Noe av det første som møter meg er denne tøffe lille saken

Jeg tar bilde av noen av artene som interesserer meg. Vi fikk selvfølgelig mye mer.

En godt voksen Ancistrus sp. Disse var helt brune uten verken mønster eller prikker. Men de var noen enorme kjemper.

Fiskerne hopper uti før vi en gang har rukket å få igjen pusten. De fisker med et nett de drar langs bunn. Denne biotopen var for øvrig en perfekt anakondabiotop, og når jeg nevner det for våre skandinaviske eventyrere blir de litt skeptiske. Men man drar ikke halve jorden rundt for å fange fisk, for så å bli stoppet av en slange. Vi hopper uti for å fange fisk! Artsmangfoldet er også stort her. Dette var det fiskeren plukket ut for å ha til middag senere på dagen. Jeg bryr meg ikke om å ta med noe fisk, men de andre samler inn noe tetra og Apistogramma.

Crenincichla sp.

Trachelyopterus galeatus

Rhamdia quelen

Platydoras armatulus

Pterygoplichthys sp.

Erythrinus erythrinus. En skikkelig rovfisk.

Noen av de andre tok frem fiskestangen for å fiske Piraya. Det tok ikke lang tid før de beit.

Det er på tide å komme seg tilbake til båten.

Turen hjemover går mye fortere siden vi kjører med strømmen. Jeg legger meg i hengekøyen for å reflektere over en utrolig fin tur, og før jeg vet ordet av det er vi fremme i Iquitos.

De andre skandinaviske gjestene skal på en lengre tur neste dag til Pacaya samira. Dette er en nasjonalpark, med et enormt dyreliv. Jeg får dessverre ikke mulighet til å delta på denne turen, da jeg snart skal hjem og ikke hadde rukket flyet mitt. Derimot tilbringer jeg dagen sammen med dem, når de planlegger den neste turen. På en langtur som dette trengs det mye planlegning. Billetter må kjøpes, båt må leies, mye proviant og gode fangstfolk må skaffes. Francisco på Stingray ordner alt. Jeg planlegger min litt mindre tur som er Rio Nannay. Kvelden og natten lar vi Iquitos natteliv tilby oss sine fristelser. Det er godt å ha litt avveksling til jungellivet.

Rio Nanny er igjen en flott jungelelv. Den virker større en de andre elvene jeg har besøkt på denne turen. Jeg opplever også at den har mange store bielver. Det skal også finnes flere strandstrender, men da vanner såpass høyt i år, er det langt mellom dem.

Første lokalisasjon er ikke langt opp i elven. Fiskerne hopper ut og tar med seg nettet, i dag skal vi fiske på mer tradisjonelt vis. De har med seg et vannvittig langt nett som de drar ut og lager en sirkel av. Dybden er maks 1,5 meter og nettet er såpass høyt.

Når nettet er dratt inn finner vi utrolig mange fisk. Få maller, men veldig mye annet.

Et utvalg

Mesonauta festivus

Chilodus sp.

Acestrorhynchus falcatus Ferskvannsbaracuda

Triportheus albus

Hyphessobrycon haraldschultzi

Charax pauciradiatus ??

Fisk med langt nebb

Ciklide 1

Ciklide 2

En annen fisk med tenner

Det var slett ikke dårlig fangst for en såpass kort periode. Vi drar videre og prøver nettet på nytt. I tilegg til det vi allerede har fanget får vi noen av disse.

Trolig en Satanoperca jurupari

Etter at nettet er dratt opp, er det ikke mer enn en fisk der. Ingen Corydoras, men en nær slektning. Vi har fanget en nydelig Dianema longibarbis.

Vi gir oss med fiskingen og starter å kjøre hjemover. Planen er å stoppe flere steder på vei hjem, både for å finne ”plecoer” og scalarer.
Vi stopper i et område som er bebygd, noe som tydelig er av rike mennesker. Langs elven finnes det store hus med flotte brygger og badeplasser. Vi drar nettet under noen av flytebryggene. Det er mye søppel og kvister men også noen flotte skalarer.

Pimelodus blochii

En utrolig nydelig Biotodoma cupido

En art i slekten Leporinus. Her finnes det mange like arter og dette kan være faciatus ,affinis eller octofaciatus

Her finner vi en av de ekte xylophage artene, nemlig en hypostomus eller cochliodon art. Hvilket slektsnavn du velger å bruke er avhengig av hvilken systematikk du følger. Tenner i øvre kjeve kan til en viss grad skille slektene. Dette kan trolig være Hypostomus sp. L-231.

Blant dette tømmeret fanger vi flere Ancistrusarter, og også flere arter i slekten hypoptopomantinae.

Dette var i forhold til mange av de andre artene er kort tur, men jeg fikk i hvert fall fanget mer enn bare maller. Dette blir min siste tur ute i jungelen. Morgendagen skal tilbringes med Louis i dyreparken. Min siste dag i drømmeland. Resten av denne dagen brukes på Stingray og i byen. Jeg og Louis handler også litt souvenirer og jeg spanderer en middag på Louis.

Dag 12 13.09.08. Hviledag med besøk på dyreparken.

Min siste dag i Peru. Denne dagen skal brukes i dyreparken sammen med Louis. Jeg ser frem til en rolig dag uten for mye stress. Første halvdel av dagen brukes på Stingray for å sortere ut de fiskene som skal bli sendt hjem til meg, samt at jeg plukker ut en del fisk som skal sendes til butikken. All fisk skal bli ettersendt en stund etter at jeg kommer hjem.

Dyreparken ligger en lite stykke utenfor sentrum, så jeg og Louis tar en mototaxi ut dit. Dyreparken kan på ingen som helst måte måle seg med våre vestlige parker, hvor dyrets velferd er i fokus. Her er det utvilsomt motsatt fokus, og dyrene i parken er utelukkende kun der for at vi mennesker skal kunne se de. Dette medfører dessverre svært dårlige kår for dyrene. Så gleden av parken var ikke særlig stor, og jeg fikk ganske vondt av å se alle dyrene i små bur med betonggulv. Noen bilder tok jeg allikevel.

Det var mange kaimaner i parken.

Podocnemis cayennensis

Elvedelfin

To søvnige jaguarer

Boa constrictor

Denne tassen fik jeg også mulighet til å holde.

Det var selvfølgelig mange andre dyr her. Blant annet mange fugler. I sammenheng med dyreparken, var det også en hage, hvor myndighetene drev et prosjekt for å bevare mange av de plantene og trærne som finnes i Perus regnskog.

Ny regnskog dyrkes.

Jeg drar tidlig hjem il hotellet for å pakke kofferten, i morgen er det på tide å sette nesen hjemover. Jeg har hatt en helt utrolig tur, og opplevelsene har stått i kø. Allikevel er det mye jeg gjerne skulle ha gjort, så flere turer tilbake er ikke utelukkende.

Så hva er det Erlend gjør når han ankommer en av verdens største byer etter to uker i regnskogen? Jo, han finner nærmeste dyrehage! Med en tropisk avdeling. Central Park Zoo. Ikke verdens største, men et fint sted å tilbringe dagen. Noen bilder derfra.

Corallus caninus. En slange i familien Boidae fra Sør-Amerika. Denne arten er svært lik Morelia viridis fra Australasia som tilhører familien Pythonida

Corucia zebrata

Jeg setter meg på flyet hjem til Norge. Turen har vært mer enn hva jeg kunne forvente. Og jeg gleder meg til neste gang. 2009 vil mest sannsynlig by på Singapore i Asia og Botswana i Afrika.

Noen uker etter hjemkomst fikk jeg fiskesendingen fra Stingray. Mange personer i Bergensområdet kunne få gleden av å kjøpe viltfanget kvalitetsfisk fra Peru på Sentrum Zoo. Jeg mottok også fisken jeg selv hadde fanget til mitt eget akvarierom. De fleste har det fint den dag i dag, og jeg kan love dere at det er spesielt å se fisker i ditt akvarium som du selv har fanget i Sør-Amerika

Mitt reisebrev slutter her. Turen har vært helt enorm, og jeg har elsket hvert minutt av den. Jeg håper også at dere har hatt glede av å lese det.

Jeg skyller noen en stor takk for at de har hjulpet meg underveis.

Først Francisco på Stingray aquarium. En av Perus største eksportører av akvariefisk. Uten at han hadde tatt imot meg, og hjulpet meg hadde denne turen ikke blitt noe av. Kontakter som dette er definitivt avgjørende til en vellykket tur.

Turen opp Rio Momon var i grunn rimelig slitsom, så denne dagen blir brukt til å slappe av. Jeg har vært hos Stingray for å se på fiskene mine som går der og for å fotografere. Jeg benytter også hviledagen til å dra ned til marinen, for å se om det er mulig å skaffe seg et kvalitetskart. Jeg har nemlig fått tips om at det kan la seg ordne der. Med litt penger i bakhånd, så er jeg den lykkelige eier av et detaljert kart over elvesystemet i nordlige Peru. Senere på kvelden kommer det besøk av flere nordmenn og dansker.

Bård Farstad og hans søskenbarn Kristoffer Haugen fra Grenland og Kim Mathisen fra Danmark kom til Peru i dag for å fange fisk. Jeg spiste middag sammen med dem og Francisco på kvelden. Vi blir enige om at de blir med meg opp Rio Itaya dagen etter. Planen er å leie en større båt og tilbringe en natt i den. Det blir tidlig kvelden, siden vi skal ut på en lang tur i morgen. Et bilde fra hotellvinduet før jeg legger meg.

Dag 8 og 9. 15-16.09.08 Rio Itaya og alle fiskene!

Et hus på påler. Når høyvannet kommer er det greit å ha stylter. Jeg må understreke at dette ikker er standard for Peru.

Vi fisker på mange forskjellige måter. Nett fra elvebakken, med hendene rundt et tre som lå i vannet og med håv. Det var ikke all verdens å få, men noe spennende ble det i hvert fall.

En flott Squaliforma cf. Emarginata som svømmer lykkelig i mitt akvarium nå, var en av fiskene vi fanget. Dette er en utpreget omnivor som krever variasjon i kosten. Om man velger å følge Armbruster er dette en Hypostomus. Disse kan også skilles i kjønn ved at hanner får kraftige odontal vekst på bakre delen av kroppen. Dette kan også skille slekten Squaliforma fra Hypostomus, noe som kan underbygge at det er korrekt å skille de fra Hypostomus. Denne arten har et meget stort utbredelsesområde, og det finne flere kjente L-nummer på dem. L-011, L-108, L-116, L-131 og L-153. De forskjellige lokalisasjonene har forskjellige farger og L-nummer.

Denne Hypotopmaen fant vi også her. Akkurat hvilken art dette er aner jeg ikke. Den er trolig ikke beskrevet, da denne slekten inneholder mange ukjente arter. Dette er også en slekt som helt klart trenger en revidering da det er mye rot i den, og den er vanskelig å bli klok på.

Gymnorhamphichthys hypostomus. En flott fisk som ikke er så vanlig å se i akvarier. Denne fisken sender ut mange små elektriske impulser for å navigere seg rundt. Den har også derfor et lite øye, som ikke blir brukt i særlig stor grad.

Pseudohemiodon sp. Dette er en liten lekkerbisk. En ubeskrevet Pseudohemiodon som blir kalt for Peru I. Denne ble også med hjem, men døde kort tid etter. Dette var for øvrig også det eneste eksemplaret vi fanget.

Platydoras hancockii. Dette er en kjent knurremalle i handelen.

Loricaria simillima og Sturisoma nigrostrum.

Når vi har svelget ned siste bit av grenmallene, er det bare å gjøre seg klar for en dag inne i jungelen. Fiskerne tar med seg nett og kasser for oppbevaring av fisk. Jeg tar med meg vann og kamera.

Opp i kanoen og innover en bielv. Planen er å padle så langt inn som mulig og så gå resten.

Vel tilbake på båten er det på tide med et forfriskende bad før vi setter nesen hjemover. Taket på båten er perfekt for et hopp!

Når man kommer tilbake til hotellet er det ubeskrivelig deilig å ta seg en dusj og legge seg i en god seng. Jeg sover godt den natten.

Dag 10. 17.09.08 Nok en hviledag.

Dag 11 18.09.08. Rio Nannay

Som sagt var det en tøff natt i går, og når Louis står og venter på meg klokken 06:30 er jeg ikke helt i den beste formen. Men det stopper ikke en viking fra Norge. For denne dagen skal tilbringes i Rio Nanay. En elv som er kjent for sine mange maller. Selv om det er maller jeg er interessert i, ønsker jeg også å oppleve andre fisker. Dette skal bli turen for det. Vi kjører et lite stykke utenfor Iquitos sentrum hvor vi møter fiskeren jeg skal ha med i dag. Louis blir ikke med, så i dag er det meg og to peruvianske fiskere. Om jeg ikke har nevnt det før er min spansk like dårlig som min Japansk. Mer trenger jeg ikke å si. Men det er utrolig hvordan man egentlig klarer å forstå hverandre. Noe av det siste Louis sier til fiskeren før vi setter avgård er at jeg har en liten ”hang over” fra i går. Dette syntes fiskere var utrolig morrsomt og ler av det under hele turen. Under ser dere et bilde av dagens kjøretøy. En flott liten "pecci-pecci".

Trolig Tetragonopterus argenteus

Trolig Laemolyta taeniata

Også en art i slekten Crenicichla

Vi kjører videre for å se om vi ikke kan fange noen Corydoras. Det har ikke vært så mange av de så langt på denne turen, og min ene fisker vet om et sted i nærheten hvor det bør være mulig å få fatt i noen. Vi kjører inn en liten bielv, hvor vannet er mer stillestående og dess lengre inn i elven vi kommer dess grunnere blir det. Fiskerne slår også av motoren og startet å padle for ikke å skremme fiskene, og her kan jeg faktisk se mange av akvariefiskene våre svømme i vannet. Til slutt stopper vi og fiskerne hopper uti på jakt etter noen coryer.

Tenk å ha så flotte fisker under bryggen! 7 av disse såkalte ”redd spott” skalarene ble med meg hjem og svømmer lykkelige i mitt discus kar.

Vi fanger mye annet, mye som vi har fanget før men også disse.

Boulengerella maculata

Auchenipterichthys coracoideus

Et av de siste stedene vi fanger fisk denne dagen er kun et steinkast fra utgangspunktet. Her samles store mengder tømmer som sendes ned elven, og blant dette tømmeret finnes det noen maller. Spesielt de artene som har røtter som en del av sin diet.

Blant noe av dette tømmeret leter vi etter maller

Dag 13 14.09.08. New York, en kontrast til regnskogen.

Før jeg kommer meg helt hjem til Norge er det en snarvisitt til New York. Dette er virkelig en kontrast til regnskogen. Her er det et pulserende liv, og mye som skjer. Jeg kan ikke akkurat si jeg er like komfortabel her som i Perus regnskog.

Atelopus zeteki En antatt utdødd art, men som helt nylig ble igjen funnet i naturen.

Også en stor takk til min gode kamerat Luis E. Tenazoa Maraví. Biolog på Stingray Aquarium. Francisco frigjorde han på alle måter, og hans arbeidsoppgave var å hjelpe meg på min tur. Takk for all hjelp, og uten din lokalkjennskap, språkkunnskap og menneskelighet hadde denne turen ikke blitt stort.

Dette var reisebrev 2 av 2.
For å lese reisebrev 1 av 2 trykk her.